Selv om foreningen først ble stiftet i 1915, har det blitt drevet skipsmegling og skipsklarering i Bergen i lang tid før det. Inntil utgangen av det attende århundre hadde bergenske skipsmeglere hatt sine kontor i nærheten av Tollboden. Den vesentligste beskjeftigelse den gang var klarering. Befraktning fant naturlig nok kun sted utgående fra Bergen. Meglerne ble rekruttert blant de såkalte tollrorskarle, som kapp rodde mot Kvarven (og ofte lenger) for å kapre klareringer for sin megler. Selv den gangen var meglerne avhengige av å være raske og foretaksomme.

Ved meglerloven i 1818 kom de privilegerte skipsmeglere. Der var til å begynne med 4 stykker i Bergen, og når en konsesjon ble ledig, kunne man søke Magistraten om den. Senere økte antallet, og ordningen ble først opphevet i 1871, men holdt seg i Bergen til 1885. Da ble megleryrket fritt og har vært det siden.

Bergens Skibsmæglerforening ble stiftet på Bergen Børs den 18. februar 1915, av Joachim Grieg, Johan Martens og Johan Bollmann. Firmaene til de to førstnevnte eksisterer fremdeles den dag i dag. Foranledningen var opprettelsen av Bergens Handelskammer, og første år var 15 firmaer innmeldt, representert ved 27 medlemmer. De tre stifterne utgjorde foreningens første styre, og Johan Martens ble senere president i Norsk Skipsmeglerforbund, som de var med å starte i 1919.

Av de første viktige saker foreningen var involvert i var utbyggingen av Bergen havn. Videre var bedring av telegrafforbindelsen med utlandet samt lavere takster og bedret kommunikasjon med omverdenen via tog og flyforbindelser, viktige arbeidssaker i foreningen.

Ikke minst under krigen hadde foreningen en viktig misjon. Uteflåten seilte for Nortraship, mens hjemmeflåten ble tidsbefraktet til Statens skipsfartsdirektorat, og inkludert i ratene var 1% kommisjon til meglerstanden. Det står skrevet følgende i notatene til foreningen fra den tid: ”Bergens Skibsmæglerforening har for å lindre nød blant sine medlemmer under de nuværende ekstraordinære omstendigheter, gjort avtale om at all bruttokommisjon på timecharter av bergenstonnasje til Direktoratet går i felles kasse og deles mellom medlemmene etter spesiell kvote. 50% av gjeldende klareringsgebyr, utbetalt til de firma som hadde klareringsoppdrag for Direktoratet skulle også innbetales til felles kasse for fordeling. Totalt ble det gjennom krigsårene fordelt kr 613,535 blant medlemmene.

I perioden 1945-1955 gikk arbeidet i Bergens Skibsmæglerforening videre. Man avholdt de årlige generalforsamlinger, og hadde gjerne et medlemsmøte før jul foruten en rekke styremøter. Styrereferatene viser imidlertid at man i motsetning til i krigstiden hadde få store, viktige saker å ta seg av.

Viktigst var nok arbeidet med å få forbedret rikstelefonforbindelsen til London og New York. Det er nok ikke nødvendig å fortelle hvordan tingene praktiseres i dag, men en kan vel kort si at email og internet har effektivisert og revolusjonert kommunikasjonsdelen.

BSMF ga i 1990 ut boken Bergens Skibsmæglerforening 75 år, som tar for
seg foreningens historie.

Med god hjelp fra boken”Bergens Skibsmæglerforening 75 år” og Harald B. Sander.

 

Tom-Petter Sandal
Formann – 2005-2006